Hva er BPC-157?

BPC-157 er et pentadekapeptid, det vil si et peptid av 15 aminosyrer satt sammen i én kjede. Det fremstilles ved kjemisk syntese. Navnet viser til det større opphavsproteinet, BPC, som forskerne i Zagreb beskrev i menneskets magesaft. Det er ikke påvist at BPC-157 selv finnes som et eget molekyl i kroppen.

Molekylet i tall

Fire av de 15 posisjonene er prolin, tre av dem på rad nær begynnelsen. Prolinrike partier motstår mange av enzymene som bryter ned proteiner. Dette kan være én grunn til at utviklerne beskriver BPC-157 som uvanlig stabilt, også i magesaft, selv om uavhengig bekreftelse av påstanden er begrenset.

Hva som skjer med det i kroppen

Den mest detaljerte studien av hva som skjer med stoffet, ble publisert i 2022 i Frontiers in Pharmacology av en gruppe i Kina. Hos rotter og hunder fant de at:

• det forsvinner svært raskt fra blodet, med en halveringstid på under 30 minutter;
• etter en injeksjon i muskel nådde omtrent 14 til 19 % blodbanen hos rotter og omtrent 45 til 51 % hos hunder;
• det brytes ned til små fragmenter og enkeltaminosyrer, som hovedsakelig forlater kroppen via urin og galle.

Mange av virkningene som er rapportert hos dyr, ser ut til å vare lenger enn denne korte halveringstiden. Forskerne har ennå ikke forklart hvorfor, og det finnes ingen sammenlignbare data fra mennesker.

Mekanismer som laboratoriestudier peker på

Forsøk med celler og dyr peker mot flere signalveier. Ingen av dem er bekreftet hos mennesker:

• Nye blodårer. En studie fra 2017 i Journal of Molecular Medicine rapporterte at BPC-157 økte VEGFR2, en reseptor som driver vekst av blodårer, og slo på signalkjeden Akt-eNOS i endotelceller. Hos rotter med nedsatt blodtilførsel til et bakbein ble nye årer dannet raskere.
• Seneceller. I 2011 rapporterte forskere i Taiwan i Journal of Applied Physiology at senefibroblaster vokste ut, tålte stress og vandret raskere med BPC-157, via proteinene FAK og paxillin.
• Nitrogenoksid. Gruppen i Zagreb har publisert mange artikler som tyder på at BPC-157 samvirker med nitrogenoksidsystemet, som er med på å styre spenningen i blodårene og beskyttelsen av vev.
• Andre signaler. Oversiktsartikler nevner også virkninger på veksthormonreseptorer, betennelsesstoffer og dopamin- og serotoninsystemene, for det meste basert på enkeltstudier.

Til sammen beskriver disse ideene et molekyl som kanskje kan støtte reparasjon ved å bedre blodtilførselen og cellenes bevegelse. Dette er hypoteser bygget på dyre- og celleforsøk, ikke fastslåtte fakta om menneskekroppen.

Hovedpunkter

• BPC-157 er et laboratorielaget fragment på 15 aminosyrer fra et større protein i magesaft.
• Hos rotter og hunder er det ute av blodet på under en halvtime.
• De foreslåtte mekanismene gjelder vekst av blodårer, cellevandring og nitrogenoksid.
• Alt dette kommer fra preklinisk forskning; data fra mennesker mangler nesten helt.